Nok en internasjonal kapasitet besøkte FLiK

Prof. David Mitchell –
en dag med 200 ledere og medarbeidere

Onsdag 1. juni var professor David Mitchell fra University of Canterbury på New Zealand i Kristiansand – spesielt invitert for å holde kurs for ledere, gruppeledere og veiledere i FLiK. Temaet var ”What works in inclusive education”.  Mitchell har en meget omfattende bakgrunn fra arbeid med barn og unge med lærevansker, og hans utgangspunkt er derfor spesialpedagogikken. Siden 1990 – på den første FN-konferansen om inkluderende  opplæring i Jomtien, og 1994 i oppfølgingen av denne i Salamanca om ”Education For (EFA), har Mitchell forsket på og forelest i mer enn 50 land om inkluderende opplæring. Hans kunnskaper og erfaring er blitt til konkret hjelp for mange lærere som ønsker å utvikle pedagogisk mangfolds-kompetanse.

Inkluderende opplæring

Mitchell vært opptatt av hvordan alle barn skal få sin opplæring innenfor et fellesskap hvor de opplever å høre til, kunne delta, og å bli verdsatt likeverdig med alle jevnaldrende. Prosjektledelsens motivasjon for å få David til Kristiansand, var hans bok med nettopp tittelen: ”What works i inclusive education – evidensbased teaching strategies”. Denne boka inneholder 27 undervisningsstrategier som har vist seg å gi utbytte for for alle elever – særlig den delen av barna som strever med å få utbytte av tradisjonell opplæring. Vi hørte altså en man som vet og kan vise til at inkludering er veien å gå for å øke utbyttet til hele mangfoldet av barn og unge i barnehage og skole. Kunnskapen er utprøvd i praksis med forskeres overvåkning i i mange klasserom og barnegrupper. Dette fikk de ca 200 interesserte tilhørerne konkrete smakebiter på. David Mitchell viser seg som en brobygger mellom spesialpedagogisk forskning og praksis og allmennpedagogikken, og hans seneste utgivelse er så betydelig i den forbindelsen at en enda mer verdenskjent forsker – nemlig John Hattie – har sagt at han ”… skulle ønske han selv hadde skrevet den!”

På en meget brukervennlig måte beskrives de 27 undervisningsmetodenes 1) Strategi, 2) Bakenforliggende ide, 3) Eksempler fra praktisk bruk, 4) Evidens (forskningen bak), 5) Risiki (når virker metoden ikke),  6) Konklusjon (metodenes verdi) og  7) Videre lesning.

Det mest minneverdige fra dagen med Mitchell var hans overbevisende forsvar for inkludering som idé i opplæringspolitikken: den eneste bærekraftige pedagogiske praksis som både kan lykkes med å skape et likeverdig samfunn hvor alle barn og unge får delta med best mulig læringsutbytte og i henhold til FNs konvensjoner om menneskerettigheter, barns rettigheter og funksjonshemmedes rettigheter.

Han hevdet med tyngde at ”Det burde være gjenstand for tiltale mot politikere og undervisere at underyting og diskriminering blant et mangfold av elever er blitt tolerert så lenge! Det trenger ikke å være tilfelle! Vi vet nok om årsakene og om forbedringstiltak, og enda fortsetter vi med å lavære å gjøre noe effektivt med situasjonen. Slike forsømmelser mot de mest sårbare av våre barn må opphøre!”, bebreidet han med sin milde røst, men likevel så sterke stemme overfor en konsentrert lyttende forsamling.

Med denne advarselen viste David Mitchell til det han kalte for ”The Era of Superdiversity” – ”Supermangfoldets tidsalder”, og eksemplifiserte med tall hvilke store utfordringer hele verden står overfor med de overveldende flyktningestrømmene i tiden som kommer. Vi må ta inkluderende opplæring på alvor mer enn noen gang tidligere; forskjellene vil ellers true våre samfunn helt grunnleggende.

Vår konklusjon er at det er ikke barnas forutsetninger og deres bakgrunn vi skal være fokusert på i inkluderingsarbeidet. Det er den pedagogiske virksomheten vi må forbedre. Utstøtningsmekanismer i opplæringssystemet må identifiseres, og den språkbruk i pedagogisk teori og praksis som kamuflerer disse eksklusjons-mekanismene må gåes etter i sømmene.

Øivind Jacobsen

Advertisements

FLiK-forskerne med kvalitative studier av læringsmiljøene

Torsdag 21. januar fikk 200 ledere, veiledere og byråkrater i Oppvekstsektoren presentert resultater fra undersøkelser som 4 forskere har gjennomført i barnehager og skoler i Kristiansand.
Grunnlaget for disse studiene er sentrale utfordringer som ble avdekket underkartleggingsundersøkelsens tidspunkt 1 (T1) våren 2013. Forskerne har gjennom observasjoner på ute på enheter, intervjuer med ledere, gjennomgang av karlegginger og dokumenter i sektoren, drøftet utfordringer innenfor 4 temaområder.

Forskergruppen, under ledelse av professor Lars Qvortrup, har drøftet sine funn og sammenholdt dem med den nyeste internasjonale forskning på læringsmiljø-feltet. Det var en lydhør forsamling som fikk seg presentert hvordan den pedagogiske virksomheten i Kristiansand ledes og gjennomføres. Barnehager og skoler i kommunen har fått det samme faglige og organisatoriske grunnlaget for å utvikle læringsmiljøkvalitet gjennom FLiK, og denne dagen fikk vi høre om utfordringene vi har med å få det til.
Direktør Arild Rekve åpnet med å referere hvor positivt våre politiske myndigheter stiller seg til satsingen, men at det også er store forventninger til resultatene av det vi holder på med. Derfor er det viktig at vi på alle nivåer arbeider med høy kvalitet, og han så derfor med forventning fram til hva forskerne kunne fortelle oss om vår praksis og våre utfordringer videre.

21. januar felles

Elisabeth og Bengt Persson fra Høgskolen i Borås har studert vår praktiske forståelse av normalbegrepet: «Elevers ulikheter som pedagogisk tilnærming – en studie av enheters praksis»

Elisabeth Persson

Elisabeth Persson

 

Vibeke Christensen fra Universitetet i Ålborg har studert hva som påvirker elevenes interesse og innsats på skolen: «Skoletretthet eller fagtretthet? – Elevers motivasjon og interesse for skole og fag.»

Anne K. Kostøl har studert forutsetningene for barns deltakelse og tilhørighet i barnehagen: «Utfordringer relatert til inkludering i barnehagen – en mikrostudie av fagdidaktiske og sosiale innsastser.»

Line Skov Hansen fra Universitetet i Ålborg har studert hvordan ulike støttetjenester og forvaltningen forstår utfordringene og samarbeider om utvikling av læringsmiljøet i Kristiansand: «Forskningsbasert læringsmiljøutvikling – samarbeid og sammenheng mellom kommunale støtteenheter og spesialtjenester.»

Koordinator for forskningen og prosjektleder fra LSP, Ole Hansen innledet med å si at det er med ærbødighet overfor oppdraget og med stolthet over deltakelsen i FLiK at man denne dagen kunne legge fram viktige oppsummeringer om prosjektarbeidet og resultater så langt. Det har vært en glede å oppleve hvordan enhetene har tatt imot forskerne for å kunne gi Kristiansand et speil på den pedagogiske situasjonen og hvordan utfordringene kan gripes an. Kristiansand har gått fra å praktisere på grunnlag av «vi synes og vi tror» til «vi vet, og det virker».

Spredning i resultater og forskjeller mellom enhetene
Forskerne la så fram sine funn, konklusjoner og anbefalinger etter tur. Enheter som forskerteamet selv hadde pukket ut til studiene, representerte både positive og negative måloppnåelser. Ledersamlingen fikk innsikt i hvordan utviklingen innenfor de fire

Forskerkolleger

Forskerkolleger lytter til          Anne Kostøls fremlegg

temaene kan forklares med den forståelse og praksis som hersker på de enheter som lykkes godt, og de som ikke lykkes godt. Det ble understreket at FLiK allerede etter to år med utviklingsarbeid har oppnådd positive resultater på kommunenivået. Den bevisstgjøring som har foregått, har gitt de profesjonelle voksne på enhetene kunnskap om hva som er viktig. Utfordringsbildet viser at det er til dels store forskjeller på hvordan denne kunnskapen skal gjøre en praktisk forskjell som viser seg i læringsmiljøet og på barnas utbytte av endringene. Læringsledelse, enhetsledelse, profesjonelle læringsfellesskap, kvalitet i de voksnes tilstedeværelse og møte med barna var hoved-stikkord fra forklaringene på hvorfor noen barn har et kvalitetstilbud og andre ikke har det i tilfredsstillende grad. Det er forskjeller mellom pedagogiske kulturer på enhetene og på samarbeid og praksis i møte med barn enkeltvis og i grupper som vi må jobbe med for å kunne gi et jevnere tilbud til barn og unge i kommunen. Utjevning av disse forskjellene er avhengig av at ledere og lærer utvikler et «lærende tenkesett» og et felles moralsk forpliktende samarbeid om å gi alle barn muligheter for å realisere sine læringsmuligheter.

Lederskap og samarbeid
Vi fikk tydelige anvisninger på hvor viktig det er at vi må «Holde ut og holde kursen» i arbeidet med læringsmiljøkvalitet. Situasjoner endrer seg ikke over natten, men når det arbeidets samlet med felles kurs for utviklingen, vil resultatene komme. Det ble understreket at samarbeidet mellom forvaltningsnivået og enhetene må utvikles i form av elevsentrert lederskap med utgangspunkt i en prioritering av enhetenes kartlagte behov. Alle forskerne oppsummerte at det er sammenheng i vår utfordringer, og de positive innsatsene som er igangsatt er godt begrunnet og viser seg nødvendige. Det er viktig at alle ledd i sektoren tar utfordringene på største alvor og samarbeider om fortsatt resultatutvikling. De enhetene som strever mest, må få hjelp med utgangspunkt i

21.01.16 Lars Q

Professor Lars Qvortrup

forskningsbasert kunnskap til å oppnå bedre resultater, men alle må samarbeide, fra innerst til ytterst i sektoren, til beste for alle barns rett til å realisere sine læringspotensialer.

Professor Lars Qvortrup oppsummerte dagen med at der er skapt nye standarder for utvikling av barnehager og skoler gjennom FLiK-prosjektet. Han takket sektorledelsen og prosjektledelsen for et meget givende samarbeid om et unikt prosjekt som vil få betydning for ikke bare Kristiansand kommune. «Dere er en foregangskommune. Nå skal dere ikke finne på noe nytt, dere skal fortsette i de spor hvor dere har solide forbilder på hva som skal til for å lykkes med alle. Fortsett å utvikle pedagogisk dømmekraft. Bruk data som grunnlag for videre satsing. En systematisk analyse av disse vil gi mere profesjonelle læringsfellesskap og gode resultater av opplæringen». Han oppsummerte prosjektets grunnantakelser og mål samt de strategiene framgangen bygger på. ”Følg utviklingen systematisk opp med rutiner for kvalitetsvurdering. Hold fast, og hold kursen», gjentok han begeistret.

Ledersamling – Kartleggingsresultater T-2

”HOLD UT OG HOLD KURSEN”

Torsdag 15. oktober presenterte FliK-forskerne Lars Qvortrup og Thomas Nordahl forskningsresultatene fra kartleggingsundersøkelsens tidspunkt 2 (T2) for en forsamling av ledere og oppvekstpolitikere i kommunen vår.

Oppvekstdirektør Arild Rekve ønsket en forsamling på i overkant av 200 tilhørere velkommen til ”T2-dagen”, som han kalte den. ”I dag får vi svar på om den store innsatsen vi satte i gang for snart 3 år siden virker!” Han understreket betydningen av den enstemmige politiske støtten som FLiK har fått helt fra starten. Denne støtten har satsingen beholdt siden, og derfor uttrykte han en spesiell glede over at politikerne og rådmannen satte andre oppgaver til side for å være tiltede. ”Hele Kristiansand står bak våre anstrengelser for å gi over 16000 barn de beste lærings- og vekstbetingelser”.

Resultatprofilene for den enkelte enhet har vært kjent og arbeidet med på enhetene siden mai måned. Men den 15/10 var det altså forskernes tur til å gi oss innsikt i nytteverdien på kommunes satsing – hva vi har oppnådd så langt, og hvordan vi bør arbeide videre med læringsmiljøene.

Professor Lars Qvortrup forklarte hvordan FLiK gjennom sin tette forbindelse til utdanningsforskning er med på å skape fremtidens skole. FLiK sitt arbeid med kvalitets- og kompetanseutvikling ut ifra systematisk analyserte data, og det samtidige arbeidet med å drive målrettet profesjonsutvikling av alle medarbeidere, er en forbilledlig måte å skape fremtidens utdanningssystem på. Lars sitter i et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg i Norge som skal svare på hvilken kompetanse fremtidens lærere vil trenge, og man er enige om at det er forsknings-informerte og samarbeidskompetente fagfolk barnehage og skole som skal betjene utdanning av barn og unge.

”Den nye læreren” arbeider målorientert, forsknings-informert og etter etiske standarder for profesjonspraksis. Dette utvikler barnehagenes og skolenes profesjonelle kapital, sa Profesjonelle læringsfællesskaberLars med henvisning til de kanadiske forskerne Fullan og Hargreaves. Den ”sosiale kapital” – det profesjonelle læringsfellesskapets samarbeidskompetanse – er det viktigste ved profesjonell kapital sa han. ”Det er dette FLiK er i god gang med å realisere. Deres eksempel vil være et eksempel til etterfølgelse i hele resten av Norge.”

Professor Thomas Nordahl fortsatte så med et fire timers meget interessant foredrag om hvordan resultatene etter kartlegging nummer 2 i FLiK skal forstås. Det er gjort et betydelig og relativt unikt arbeid for å få kontroll med andre forhold som kunne virke inn på resultatutviklingen i barnehager og skoler i Kristiansand. Thomas forklarte inngående hvordan resultatene er pålitelige uttrykk for at det er den pedagogiske satsingen i FLiK som har ført til resultater.

Han understreket at selv om framgangen på de viktige fokusområdene i læringsmiljø-undersøkelsen ikke ser så veldig store ut, er det en meget viktig framgang som satsingen har oppnådd. ”Oppvekst Kristiansand har satset meget omfattende på Thomas Nordahl (1) 15.10.15utvikling av læringsmiljøet, så det ville være helt urimelig om resultatene etter bare to år skulle være særlig mye bedre enn det dere har oppnådd. Resultatene er meget oppløftende” sa Nordahl.

Både barnehage og skole har hatt klar forbedring av trivsel, relasjoner mellom voksne og barn, og med hensyn til sosial kompetanse.
Forskjell mellom jenter og gutter

Den største framgang er kommet på barnehagenivået, og i hele undersøkelsen er det jentene som forbedrer resultatene mest.

 

 

 

Forskerne la vekt på at både ledere og politikere må være opptatt av den systematiske framgangen innenfor hver enhet, først og fremst. Erfaringen viser at det målrettede arbeidet som skal til for å oppnå bærekraftige resultater, tar mange år; og det er gjerne først etter ca tre år at resultatene virkelig begynner å komme til syne. Forskjellene mellom enhetene er blitt mindre, men det er fremdeles et for stort sprik i variansen både mellom og innenfor hver enhet.
Omfanget av spesialundervisning har minket, og dette tyder på at inkludering, som er det overordnete målet for satsingen, også har økt.

Generell fremgang for barn og eleverForskjellene vil stadig minke dersom det arbeides iherdig innenfor den enkelte enhet med å utvikle samarbeidskompetansen. Den kollektive kulturen i de voksnes arbeid med alle elevers trivsel, motivasjon, arbeidsinnsats, faglige og sosiale utbytte vil ruste Oppvekst Kristiansand med å møte utfordringene i fremtiden.

De gode tilbakemeldingene fra lederne er uttrykk for en meget vellykket dag som styrket motivasjonen for å holde ut og holde kursen i anstrengelsene for å øke kvaliteten på læringsmiljøet. Direktøren ble sågar oppfordret til å arrangere en feiring av de utvetydige resultatene vi har oppnådd i det systematiske samarbeid om og de enkeltes innsats for læringsmiljøkvaliteten.

Arild Rekve avsluttet dagen med å rette en takk til alle som har bidratt til at dette kjempeløftet for barns læring og utvikling har vist at det står seg, og poengterte det siste punktet på den aller siste presentasjonen:

Avoid distractions! – HOLD UT OG HOLD KURSEN.

Jakob Nørlem foreleser på gruppelederseminar

Jakob Nørlem 07.1015Tre timer faglig kvalitetstid sammen med Jakob Nørlem 

Onsdag 7. oktober fikk 70 nye kandidater til ledelse av pedagogisk analyse-grupper FLiK oppleve Jakob Nørlem forelese om sentrale kompetanser i sitt lederoppdrag.

Jakob har vært bidragsyter for alle gruppeledere og veiledere i læringsmiljøsatsingen. Både hans innsikt i kommunikasjons-, relasjons- og ledelsesutvikling og hans meget inspirerende måte å formidle dette på, gjør ham svært relevant og etterspurt i satsingen vår.

Han mål for dagen var å bidra til å utvide kunnskapen om hvordan vi iakttar, beskriver og handler i forhold til utfordringer i møte med både voksne og barn. Han minnet om og ga eksempler på første og andre ordens tenkning – fra enkle iakttakelser og intuitive reaksjoner til refleksjoner og beslutninger på nivåer som sikrer grunnlaget for handlinger og samarbeid med høy kvalitet. Fordi verden og de hendelser vi må forholde oss til alltid er sammensatt av mange både skjulte og åpenbare forhold, er det viktig at vi som profesjonelle utvikler innsikter og samarbeidsformer som gjør at vi kan utføre vårt samfunnsmandat med høy grad av kvalitet og kompetanse. 

Jakob har en utsøkt sans for å gjøre viktig kunnskap innenfor vårt fagfelt levende og relevant. Han holder tilhørerne fullt oppmerksomme time etter time med sine virkelighetsnære og hjelpsomme eksempler på hvordan systemteori og kommunikasjonsteori skal forstås og praktiseres. Så uteblir ikke tilhørernes begeistring for bidraget heller – verken underveis eller i etterkant av kurset. 

Mange av kursdeltakerne insisterte på at han må holde kurs for både ledere og medarbeidere i barnehager og skoler, utover bare gruppelederne i pedagogisk analyse.

Dagen ble en utdelt suksess, og sannsynligheten for at den fikk betydning for praksis er meget stor.

Mange takk, Jakob!

 

Veiledningsetikk

Onsdag 26. august var alle Veilederne i FLiK samlet i Rådhuskvartalet til en forelesning
med professor Paul Leer-Salvesen fra UiA. Temaet ”veiledningsetikk” er noe veilederne selv har ønsket seg, og Paul var et naturlig førsteønske som foreleser. Han er en meritert forsker, forfatter og foreleser med engasjementer over hele Skandinavia.

Professor Leer-Salvesen

Professor Leer-Salvesen

Ut ifra en omfattende erfaring fra møter med mennesker i alle samfunnslag, og særlig med dem som strever helt grunnleggende med livene sine, engasjerte han de 45 veilederne i tre ettermiddagstimer. Det ble en reise i gjennom filosofiens og etikkutviklingens historie. Fornuftens, følelsenes og samvittighetens roller i etisk vurdering ble forklart og eksemplifisert. Dilemmaer i vanskelige avveininger mellom rett og galt ble belyst virkelighetsnært uten lettvinte og skråsikre svar. Etiske modeller som Pliktetikk, Dydsetikk, Konsekvensetikk, Sinnelagsetikk og Nærhetsetikk ble levendegjort med praktiske eksempler på utfordringer som veiledere blir stilt overfor. Menneskesyn, menneskerettigheter og respekt blir mer enn teori og fagre ord når Paul problematiserer det ansvaret vi som profesjonelle må kjenne og praktisere. Veiledernes engasjement underveis og til slutt en varm og intens applaus, tyder på at anledningen ble høyt verdsatt.

John Hattie i Kristiansand

Professorens effektstørrelser

Professorens effektstørrelser

Konferansen med professorene Thomas Nordahl og John Hattie ble lagt til Kristiansand fordi arrangøren kjenner godt til FLiK,  arbeidet med å utvikle læringsmiljøet her i kommunens barnehager og skoler.

I tillegg deltok forfatter og direktør James Nottingham.

 
Hattie og andre forskere danner substansen i FLiK-satsingen i Kristiansand kommune. «Når vi skal øke den pedagogiske kvaliteten skal vi bygge på viten, ikke på tro og synsing. »
Hatties forskningsresultater er publisert i bøkene Synlig læring og Synlig læring for lærere – begge oversatt til norsk.

The Pit
The Pit

 

 

James Nottingham er kjent for å transformere ny forskning på læring og undervisning til praksis. Han er en av Englands mest innovative innovatører!

Nottingham og Hattie svarer på spørsmål generert fra salen!